Hva vil det si å være kristen i Norge?

I Norge har kristendommen blitt mer en tradisjon for mange, enn ei tro. De fleste av de norske statsborgerne feirer både jul og påske, uten at de vanligvis pleier å gå i kirken på disse høytidene, om søndagar eller andre helligdager.

Jeg føler at det å vær kristen har to betydninger her i Norge. Du har den passive og den "aktive". Med det mener jeg at på den ene siden finner du folk som faktisk tror fullt og heilt på kristendommen, som har seg noen turer i kirken i løpet av et år, og som ber bordbønn før de spiser osv. På den andre siden finner du dem som sier at de er kristne, men ikke utfører det i praksis. De er døypt kristne, konfimert kristne og kanskje til og med gift i den kristne kirka, men alikevel utfører de ikke de kristnes "plikter", om en kan si det på den måten. Med det mener jeg at de hverken fullt og helt tror på det kristendommen står for, går i kirken, eller ber bordbønn, egentlig gjør de ingenting av det en kristen ville gjort i f.eks. USA. Nå er jo de kristne i USA veldig ekstreme akkurat når det gjelder dette med å uttrykke troen sin, men alikevel dere skjønner hva jeg mener?

Så hva vil det egentlig si å være kristen i Norge? Jeg tror at dette er forskjellig fra person til person til person. Det å være kristen for meg, er kanskje ikke det samme som å være kristen for deg. Jeg selv er både døypt og konfimert i kirken, så jeg vil kalle meg en kristen. Men alikevel tilhører jeg den gruppen som omtrent aldri går i kirken, og egentlig ikke tror fullt og helt på det kristne budskap. Hvordan det har blitt slik, at religionen bare blir sett på som en tradisjon av mange vett jeg ikke. Men kanskje er det fordi vi har det for godt her oppe i nord...

Er Jesus en gud eller et menneske?

Det er ingen eller liten tvil på at Jesus har levd på denne jord. Det som dermed er meget omdiskutert er om han faktisk var et vanelig menneske, eller om han hadde guddommelige sider. I de foire evangeliene får vi en god skildring på Jesus som menneske. Han har de samme følelsene som et menneske, og blir også utsatt for fristelser og til slutt faktisk føler seg forlatt av Gud. Men nå er det da også sån at det er skreven om forskjellige under som Jesus utrettet. Hvordan skal han ha klart dette viss han ikke var guddommelig? I bibelen står det at Jesus "ble mennesket og tok bolig iblant oss". Så kanskje er det slik at selve sjelen til Jesus er guddommelig, men sjelen tok menneskelig form for å få menneskene på "rett spor" her nede på jorden? I følge Paulus ofret han seg tross alt for menneskenes skyld.
Som du kanskje skjønner har det til alle tider vore diskusjon om Jesus er et menneske eller en gud. Det finnes de som legger mest vekt på hans menneskelige egeneskaper, og de som legger mest vekt på det guddommelige. På et kirkemøte 451 vedtok de at Jsus var en person, men han hadde to naturer. Den ene var den menneskelige og den andre var den guddommelige. Så i følge kirken er faktisk Jesus både en gud og et menneske...

Er Buddah en gud?

Gudene i Buddhismen er en del av samsara. Det vil si at et menneske, et dyr, en blomst osv. kan bli gjenfødd til en gud og en gud kan bli gjennfødd som en annen skapning. Når en ser på dette forstår an kanskje at gudene ikke er det viktigste i buddhismen, men tro meg, de har nok av dem. De har guder for alt, en man kan be til viss en vil ha fikslykke, mens en annen må en be om hjelp viss en trenger hjelp emd økononomien, og sån forsetter det.

Buddah derimot det var i begynnelsen en helt vanelig person. Hans navn var egentlig Siddharta og han var sønn av en mektig mann. Noe som vil si at han vokste opp i overflod og luksus. Det gikk en spådom om at Siddharta enten kom til å bli en verdenshersker eller en vismann som forsaket verden. Han kom til å bli en vismann viss han fikk oppleve nøden og lidelsen i verden. Faren ville jo helst at sønnen skulle bli en mektig hersker og gjorde alt han kunne for å hindre Siddharta i å oppleve nøden og lidelsen. Men en dag snek Siddharta seg ut av palasse, da fikk han se en olding, en syk mann og et råtnende liv. Siddharta var hindu, og etter han hadde sett dette fikk han øye på en asket, i asketens annsikt oppdagen Sidharta et lykkelig ansiktsuttrykk. Han begynnte å tenke seg om og etter hvert fant han ut at rundt om i hele verden finnes det alderdom, sykdom og død.

En natt bestemte Siddharta seg for å snike seg ut av slottet. Uten å ta farvel med konen og sønnen la han i veg på en reise som skulle vise seg å være grunnlaget for en ny religion Han prøvde meditasjon og yoga, til slutt ble han til og med en askese, men ingenting hjalp han i å finne det han søkte.

Det siste han kom på var å prøve en stille og dyp meditasjon. Etter flere dagers og netters meditasjon fikk han det han søkte. Siddharta var nå blitt en buddha, altså en som har våkner, en som er blitt opplyst, den første til å oppnå nirvana...

Buddah blir sett på som menneskets veiviser og læer, i Mahayana blir han også sett på som guds sendebud. Men han er ingen gud, for som jeg sa tidligere er gudene også fanget i samsara. Buddah ha altså komt seg utenfor denne "sikelen", komt seg vekk fa alle lidelse som livet fører med seg. Buddah var ble dermed skaperen av Buddhismen, og ideale for alle budhister. Det og oppnå nirvana er alle buddhisters mening med livet.

Hva er karma?

Både i Hinduismen og i Buddhismen hører vi snakk om karma, men hva er egentlig dette? Ordet karma betyr handling, og slik som jeg har forstått det betyr det i religiøs sammenheng at de gode og onde handlingene en gjør har innvikning senere i livet eller i neste liv.

Slik som jeg har forstått det er karma en måte for å forklare menneskets skjebne. Gjør man gode handlinger får man en god karma, mens gjør man dårlige får man en dårlig karma. Resultatet av karmaen en har oppbygd, er med å bestemme hvilken skapning en skal gjenfødes til, hvilke egenskaper en skal ha, om man er rik eller fattig osv. Det beste er å bli gjenfødd til et mennesket. For i denne skikkelsen, og bare i denne, kan man komme ut av livets omløp der en blir straffet med veig gjenfødelse, og oppnå nirvana. Buddhistene emner nemlig at å leve er en lidelse.

Buddhistene og Hinduene mener på grunnlag av Karma at det ikke finnes noen ufortjente gleder eller lidelser i verden. Alt er bygd på et rettferdig system som går på om man har oppbygd en god eller dårlig karma i det forrige liv. Men alikevel er det ikke slik at ingen hjelper de fattige, for selv om de mener at de er skyld i det selv, hjelper de rike de fattige slik at de rike skal få en god karma fordi de har gjort gode handlinger.

På http://www.buddhistforbundet.no/karma.shtml står det:
Buddha oppfordret munkene til alltid å huske på ti ting, disse står i Dasadhammasutta. En av disse refleksjonene er å påminne seg selv om at:

Jeg er min karmas eier, karma er min arv, født av karma, og med karma som slektning, lever jeg opprettholdt av karma. Og den karma jeg skal gjøre, god eller dårlig, den skal jeg bli arvtager til.

Muslimenes syn på kvinner, sett ut i fra mitt synspunkt

Ut i fra det jeg vett om Islam,vil jeg si at dette er en religion som ikke har kommt så langt i likestillingsporssesen. Det som bestemmer lover og regler i strengt muslimske land, gjør at hele landet ligger etter når det gjelder likestilling mellom mann og kvinne. I koranen står det at menn og kvinner er skapt likestilte. Men dette er en likestilling som ikke betyr like rettigheter og lik stemmerett.

Islam har de fem søylene som forteller hva en rett-troende muslim skal gjøre. Det at to av fem, av disse søylene gjelder kun for menn, syns jeg sier sitt. Ta for eksempel bønnene. Fredagsbønnen er spesiell for alle muslimer. Da skal en be i fellesskap, altså i en moskè, så sant det er mulig. Men dette gjelder kun for menn. Kvinner får i vert fall ikke lov å be i lag med menn, skal de vær i moskeen må alle kvinnene sitte i et lite avlukke for seg selv. Dette syns jeg er litt merkverdig, er liksom ikke kvinnene verdige nok til å sitte i samme rom som mennene? Det samme gjelder pilgirmsreisen. Alle muslimer er pliktige til å reise til Mekka minst en gang i livet så sant de har mulighet til det. Igjenn så gjelder også dette kun menn. Mest sannynseleg er dette fordi det er menn som er mest verdige til å delta på en slig "religiøs reise".

En annen ting er når de gjelder rettssystemet til muslimene. Jeg tror det var slik at 1 manns stemme, er det samme som 4 kvinners. Det vil si at viss en kvinne har blitt voldtatt, uten at det var noen vitner til stedet, kan mannen barte si at det var kvinnen som foreslo det. Så er det kvinnen som for starff fordi hun har vanæret familien. I verste fall kan det ende med dødsstraff.

I familien er det også mannen som bestemmer. Sier kvinnen noe, og mannen noe annet er det alltid mannen som har rett. Kvinnen skal bare være en slags støttespiller, som er hjemme og lager mat og tar seg av barna. Mange norske kvinnelige lærere har problemer med dette. For på foreldresamtaler når de skal snakke om hvordan barna er på skolen, vil faren som regel ikke hørre på, fordi en kvinnes mening ikke har noen betydning for ham.

Så her er vi i 2008 der en skulle tro at alle har lik stemmerett, og like rettigheter. Men neida, her har vi verdens 2. største religion, som forsatt praktiserer dette med å undertrykke kvinners meninger og rettigheter.

Her er et utklipp fra Koranen Sure 24 bare for å vise litt om hva Koranen sier om kvinner:
Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem som dere frykter oppsetsighet fra, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Gud er opphøyet, stor.

Hvem har skrevet Koranen?

Slik som det er i Kristendommen så har vi fire "forfattere" i det nye testamentet. Vi har Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Dette er de fire evangeliet i Det nye testamentet. Om det faktisk er akkurat disse som har skrevet alle teksten kan diskuteres, siden det på den tiden var vanlig å skrive i kjente personers navn. Men hovedsaken er at det faktisk er fortellinger som er blitt skrevet ned av mennesker i ettertid, etter Jesus død.
Slik er det ikke med Koranen. Det som står der er ordrett sitert ut i fra det som Gud fortalte Muhammad.

Det er derfor Koranen er så spesiell for muslimene. Det er ikk bare en hellig bok slik som bibelen er for kristne. Alt som står i den har Gud sagt. Det er sitater, ikke fler fortellinger. Det med at det er Guds ord er også grunnen til at Koranen aldri skal ligge på bakken, og at den alltid skal ligge over hodene på de som ber. Det har også noe med at Koranen er på arabisk, For siden Gud talte til Muhammad på arbaisk er det kun på arabisk at man leser Guds egne ord. Det er derfor de fleste muslimer skal lære seg dette språket slik at de kan lese og ta til seg Guds egne ord. For Oversetter man Koranen kan oversettingen nemlig bli litt forvrengt og det står ikke lengre ordrett det Gud sa til Muhammad. Derfor står som regel den arabiske versionen ved siden av oversettelsen i Koranen som er oversatt til et annet språk.

Siden Muhammad ikke kunne skrive selv, måtte han ha med seg apostlene sine. Dermed måtte Muhammad meoriserte det Gud sa, og fortelle det videre til apostlene slik at de kunne skrive det ordrett ned. På grunn av d ette kan en jo si at det var apostlene til Muhammad som skrev Koranen. Men siden det var ikkederes ord som ble skrevet ned, men Gud`s ord, så syns jeg dette blir feil. Da syns jeg heller man kan si at det var Gud som skrev Koranen. Det er tross alt hans ord som står der...

Er engel en form for gud?

Jeg syns det blir feil å se på engler som en form for gud. For meg er engler Guds hjelpere.
Et kjennetegn på en gud er jo at han blir tilbedt av troende mennesker som tilhører den spesifikke religionen, og jeg har aldri hørt om noen som tilber englene...

Da jeg var liten fikk jeg alltid høre, både på film og ellers i hverdagen, at når mennesker døde så ble de til engler som fløy opp til himmelen der Gud var. Dette er nok noe som mange har hørt, f.eks. viss en som stod dem nær døde, fikk en ofte høre at denne personen var blitt til en engel som hadde flydd opp til himmelen, og som voktet overt deg dag og natt. Det vil altså si, slik som jeg har forstått det at engler er sjelene til døde mennesker som oss selv.

På malerier av den kristne guden, er han som regel omgitt av engler. Det kan jo tolkes på fler måter, men jeg vil si at det er et tegn på at det ikke bare er jeg som ser på engler som de små hjelperne til Gud. I følge maleriene, og historier jeg har hørt, er de alltid rundt ham og strekker ut en hjelpende hånd. Englene er på en måte blitt et symbol på at noe er hellig. For viss man bare maler Gud uten at englene er rundt ham, eller et spesielt lys, hvordan kan da folk vite at man har malt Gud?

Når det gjelder kristendommen som jeg kjenner mest til, vil jeg i alle fall si at engler er sendebud, og formidler Guds vilje. Som et eksempel har vi jo juleevangeliet. Mange har nok hørt dette, der engelen Gabriel viser seg for jomfru Maria. Han forteller henne at hun skal føde Guds barn. Det skal bli en gutt og han skal hete Jeseus. Noen vil nok si at ja, men dette beviser jo abre at engler er en skikkelse for gud, han talar gjennom dem. Men jeg velger å tro at de kun er et sendebud, selv om jeg er klar over at det er en tynn grense mellom disse to. Men man kaller jo ikke de gamle kinesiske keisernes sendebud for en form for keiser, gjør en vel?

Alle religioner skal få plass i NRK

Jeg tror at for en del er det mer snakk om tradisjon en tro når man snakker om kristendommen her i Norge. Dette med jul og påske, de fleste i Norge feirer jo disse høytidene selv om man ikke er kristen. Hvorfor det har blitt slik at man feirer noe man egentlig ikke tror på vett jeg ikke. Men jeg tror at noe av denne tradisjonen også hører med til nrk. Ved slike høytider har nrk funnet på ideèn om å lage programmer som julemorgen og påskemorgen. Dissen programmer som også gikk i mine yngre dager, har det blitt en slags tradisjon. Står jeg opp får 11 en dag i julen er det mest sannsynelig at det er nrk som står på tv`n. Jeg syns programmene er koselige og ja rett og slett en tradisjon.

I disse programmen blir det selvsagt fortal hvorfor vi feirer disse høytidene og kanskje blir det sunget en sang om den som "et barn er født i betlehem" Slik får barn (og voksne) inn ting fra kristendommen. Så jeg skjønner jo at de voksne fra de andre religionen reagerer på dette når deres små barn sitter å ser på et program som handler om alt det kjekke en annen religion tilbyr. Så jeg vil si at jeg er enig i at det kristne monopolet skal oppheves men mener alikevel at den bør ha visse rettigheter i forhold til de andre religionene.

Jeg er klar over at kristendommen dominerer mer en når det bare gjelder barneprogrammer, men det va bare et eksempel for å vise at viss man lar andre religioner få like mye tv-tid som kristendommen er dette ett skritt, i følge min mening, mot at en del av vår kultur og identitet forsvinner.

kilde: http://www.nrk.no/nyheter/1.5424219

Heisann Hoppsan;)

Dette er altså min, Eline, sin religionsblogg
Her blir det lagt ut et nytt blogg innlegg hver uke om det vi driver på med i religionstimene og mine meninger rundt dette. Ja var vel det så enjoy;D