Hva vil det si å være kristen i Norge?

I Norge har kristendommen blitt mer en tradisjon for mange, enn ei tro. De fleste av de norske statsborgerne feirer både jul og påske, uten at de vanligvis pleier å gå i kirken på disse høytidene, om søndagar eller andre helligdager.

Jeg føler at det å vær kristen har to betydninger her i Norge. Du har den passive og den "aktive". Med det mener jeg at på den ene siden finner du folk som faktisk tror fullt og heilt på kristendommen, som har seg noen turer i kirken i løpet av et år, og som ber bordbønn før de spiser osv. På den andre siden finner du dem som sier at de er kristne, men ikke utfører det i praksis. De er døypt kristne, konfimert kristne og kanskje til og med gift i den kristne kirka, men alikevel utfører de ikke de kristnes "plikter", om en kan si det på den måten. Med det mener jeg at de hverken fullt og helt tror på det kristendommen står for, går i kirken, eller ber bordbønn, egentlig gjør de ingenting av det en kristen ville gjort i f.eks. USA. Nå er jo de kristne i USA veldig ekstreme akkurat når det gjelder dette med å uttrykke troen sin, men alikevel dere skjønner hva jeg mener?

Så hva vil det egentlig si å være kristen i Norge? Jeg tror at dette er forskjellig fra person til person til person. Det å være kristen for meg, er kanskje ikke det samme som å være kristen for deg. Jeg selv er både døypt og konfimert i kirken, så jeg vil kalle meg en kristen. Men alikevel tilhører jeg den gruppen som omtrent aldri går i kirken, og egentlig ikke tror fullt og helt på det kristne budskap. Hvordan det har blitt slik, at religionen bare blir sett på som en tradisjon av mange vett jeg ikke. Men kanskje er det fordi vi har det for godt her oppe i nord...

Er Jesus en gud eller et menneske?

Det er ingen eller liten tvil på at Jesus har levd på denne jord. Det som dermed er meget omdiskutert er om han faktisk var et vanelig menneske, eller om han hadde guddommelige sider. I de foire evangeliene får vi en god skildring på Jesus som menneske. Han har de samme følelsene som et menneske, og blir også utsatt for fristelser og til slutt faktisk føler seg forlatt av Gud. Men nå er det da også sån at det er skreven om forskjellige under som Jesus utrettet. Hvordan skal han ha klart dette viss han ikke var guddommelig? I bibelen står det at Jesus "ble mennesket og tok bolig iblant oss". Så kanskje er det slik at selve sjelen til Jesus er guddommelig, men sjelen tok menneskelig form for å få menneskene på "rett spor" her nede på jorden? I følge Paulus ofret han seg tross alt for menneskenes skyld.
Som du kanskje skjønner har det til alle tider vore diskusjon om Jesus er et menneske eller en gud. Det finnes de som legger mest vekt på hans menneskelige egeneskaper, og de som legger mest vekt på det guddommelige. På et kirkemøte 451 vedtok de at Jsus var en person, men han hadde to naturer. Den ene var den menneskelige og den andre var den guddommelige. Så i følge kirken er faktisk Jesus både en gud og et menneske...