Hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer?

Tro det eller ei men dette var et sprøsmål jeg ofte lurte på når jeg var liten. For hvordan kan man egentlig vite dette? Drømmer kan virke ganske så ekte, det vet vi jo alle. Selv våknet jeg en gang fordi jeg hadde så vondt i magen, drømmen hadde virket så ekte at jeg faktisk fikk ekte følelser. Vertfall ekte i den forstand jeg vet om.

Den kjente filosofen Decartes var en som tok opp slike spørsmål. Hvordan kan man egentlig vite at noe er ekte? Hvordan kan man vite at 2+2 =4? Decartes søkte svar på spårsmål som dette, grunnen til det, var at han ville avgjøre om en oppfatning var sann eller ikke. Han spurte seg selv, "finnes det noe jeg i det hele tatt ikke kan tvile på?". Han kom frakm at jo, det var det, en kan ikke tvile på tvilen selv. For tivlen var noe han visste fantes, å tvile er å tenke, og dermed kom han med det kjente utsagnet "cogito ergo sum", som betyr "Jeg tenker altså er jeg".

Når han endelig hadde blitt overbeivst om sin egen eksistens, forsatte han sin søken på det fullkommne. Han hadde funnet ut at verken han selv eller resten av verden var fullkommet. var Derfor måtte det fullkomne ha opphav i noe som verken var menneskelig, eller som fantes i vår verden. Derfor måtte det fullkomne vær Gud - altså måtte Gud eksistere. En forusetning for dette var at det er en likhet mellom årsak og virkning. Altså måtte en forestilling om noe fullkomment ha en fullkommen årsak. Denne overbevisningen om at Gud fantes og var det fullkomne, var viktig for hans videre arbeid.

For når han hadde funnet ut at Gud var fullkommen, og dermed også god, kom han til den konklusjonen at Gud ikke ville lurt oss. Han ville ikke gitt oss "falske" sanser, så derfor måtte vi kunne stole på de sansene han hadde gitt oss.

Nå er ikke jeg sån kjempe kristen å slikt, mer litt sån moderat typisk norsk kristen. Så jeg for min del vil ikke trekke Gud inn i filosofien min om drømmer. Men jeg er enig med Decartes at vi bare må stole på de sansene vi har, for hva har vi viss ikke?

Du har jo det klassiske utsagnet "klyp meg så jeg vet at jeg ikke drømmer". Dette viser tilbake på det at vi ikke føler noen ting når vi drømmer. Det er som om sansene har skrudd seg av. Men hvordan man egentlig kan vite at man ikke drømmer er ikke lett å si. En må som sagt, som også Decartes kom fram til, bare stole på sansene sine.

Det nytter ikke drive å tenke på et slike spørsmål, om man drømmer eller ikke, hele tiden. Jeg syns det er bedre å leve det livet en har fullt ut, og er det hele en drøm, ja da har man jo på en måte fått en sjanse til.