onsdag 25. februar 2009

Noen filososfers tanker om kvinnesyn og litt sånt...

Thomas Aquinas er en italiensk filosof som ble født i ca. 1225. Han døde i 1974, altså ble han 69 år gammel. Han var svært religiøs, han tilhørte den Katolske kirke, og gikk tidlig inn i dominikanerordenen, en av de store tiggerordenene, som ble dannet under middelalderen. Det var mennene som styrte det meste av kirkens liv på denne tiden, Aquinas filosofiske syn var derfor sterkt preget av at han levde i denne mannsdominerende verden. Og som de fleste sterkt troende kristne på den tiden, hadde argumentene hans utgangspunkt i Bibelen.

 Aquinas var enig med Arisoteles i synspunktet hannes om at kvinnen var en ufullstendig mann. Argumente for dette fant han, ja du kan jo gjette, nemlig i Bibelen. Han tok utgangspunkt i skapelsen av Adam og Eva, der Eva blir skapt fra Adams ribbein. Aquinas mente også at barna kun arvet faren sine egenskaper. Han mente at kvinnen var bare passiv og mottakende, mens det var mannen som var den aktive og skapte barnet. Kvinnen var bare som ett reir, til ungen var klar for den store vide verden. Til tross for dette så mente han at det var helt og holdent likestilling mellom kjønnene i himmelen. For sjela var like mye verdt, uansett kjønn. 

 I dag kritiserer vi i vesten det vi ser på som kvinnediskriminering i Islam. Selv må jeg si at jeg synes  forskjellene mellom mann og kvinne i denne religionen er nokså syk, men hvordan kan jeg vite hva de kvinnene som faktisk tilhører denne religionen synes? Så hvilken rett har jeg egentlig til å kritisere? Ser en tilbake i tid, ser en at også kristedommen en gang var innom de samme tankene.

 For å at en sammenlikning mellom Islam og gammeldsgs kristen tro:

I kroanen står det at kvinner og menn er skapt likestilte, men at de har hver sine oppgaver. I Bibelen står det , som Aquinas hevder, at kvinnen er skapt av Adams ribbein, så hvor fører det oss når det gjelder likestilling? Hva kan man forstå utifra at mannen ble skapt først, og at kvinnen er skapt av en del av mannen? Nei, det er nok alt etter hvilken tid man lever i. Mot slutten av det 6. århundre var det faktisk en Biskom som tok opp spørsmålet om en kunne se på kvinnen som et virkelig menneskelig vesen. Hvor sykt er ikke dette? Det skal sant sies at det ble slått fast at kvinnen var et menneskelige vesen, TROSS ALLE SINE FEIL.

 En annen filosof, som har ett litt annet kvinnesyn var Simone de Beauvoir. Hun var fødd i Paris i 1908, og som Aquinas var også hun tilknyttet det katolske samfunnet. Hun gikk på et katolsk universitet for kvinner. I Beavoir´s store filosofiske bok, "Det annet kjønn" står det: "Man er ikke født kvinne - man blir det." Dene påstanden viser til at Beavoir ikke mener at menneskene er skapt psykologisk forskjellig, men at skillet kommer etter hvert som mennesket blir skapt etter samfunnet. Hun må ha hatt ganske så rett, ellers hadde vel ikke vi kvinner klart å komt oss vekk fra den undertrykkelsen som en gang var?

 Hun mener at en mann og en kvinne befinner seg i i ulike livsstilsituasjoner. Og at det er dette som gjør at mannen ofte blir sett på som den som er på topp. Mannen er sterke fysisk, han jobber og tjener penger, mens kvinnen, ofte på denne tiden, "bare" var hjemme og stellte i huset. Denne rangeringen, med mannen på topp, syntes Beavoir var umoralsk.

 Som sagt så mente Beavoir at man blir skapt av det miljøet man lever i. Før i tiden ble f.eks. jentene tatt ut av skolen, når de var i en viss alder, for å lære seg og stelle i hjemmet. Dermed var det kanskje ikke så rart at det var guttene som lærte mest og ble best utdannet. Det hadde ingenting med at jentene var dummere enn guttene, men de fikk aldri sjansen til å lære. 

 Som du skjønner så var Beavoir svær så feministisk, og hennes høyeste ønske var at kvinnen skulle klare å komme seg opp og fram i verden. For ikke å snakke om at kvinnen en dag skulle kunne løsrive seg fra mannen. Hun levde i en tid da kvinnekampen foregikk, og i og med at hun selv var en kvinne, så var det kanskje ikke så rart at hun hadde slike tanker.

 Jeg kunne tatt eksempler fra mange flere filosofer, alle har forskjellige synspunkt, men alikevel sier de nokså det samme. Forskjellen finner en nok blant nyere og eldre filososfer.  De nyere fliosofene er nok mer enig med Simone de Beavoir, mens blant de eldre finner en de samme synspunktene som hos Thomas Aquinas. Dette har med at tidene forandre seg, og dermed gjør også synspunktene det...